Innledning:
Soy Randi Thrane, peregrina
de Noruega.
En setning man må lære seg
nær man vandrer langs pilegrimsveiene i Spania. Men har jeg lov til å kalle meg
pilgrim?
Det er ofte en diskusjon om hva
som er en skikkelig pilgrim på nettsider jeg leser. Sjøl har jeg egentlig ikke
noe behov for å gå inn under betegnelsen skikkelig pilgrim. Og i manges øyne er
jeg vel ikke det, når jeg tar inn på hotell av og til, og forventer/ønsker at
det er rent der jeg skal overnatte. Men jeg bærer sekken min sjøl, og om jeg
skulle ta buss noen km av en eller annen grunn, tar jeg aldri opp en seng på
herberger. Så er jeg kanskje en vanlig turist, men veien er åpen for alle, og
på mine fire caminoer vet jeg ikke om jeg har sett så mange som skulle gå under
betegnelsen skikkelig pilgrim. Mitt inntrykk er at de fleste er ganske alminnelige
mennesker som synes det er en utfordring å prøve seg på kortere eller lengere
deler av pilegrimsveiene. Nok om det.
Jeg har ved fire ulike
anledninger vært på vandring langs pilegrimsveiene til Santiago de Compostela.
Våren 2005 startet jeg med en viss engstelse ut på min første pilgrimsvandring
fra Roncesvalles til Santiago. Da jeg ankom Santiago, tenkte jeg at dette kom
jeg aldri mer til å gjøre. Men det gikk ikke så lang tid før jeg begynte å
tenke på en ny tur. I 2005 hadde jeg ikke gått over Pyreneene, og det fristet
nå å starte på en ny tur fra St. Jean Pied de Port i Frankrike. Da det ble en
mulighet for å få fri fra arbeid i mai 2007, startet jeg 29.04 fra St. Jean og
gikk til Santiago.
Sommeren 2009 ble jeg
pensjonist, og jeg hadde nå anledning til en lengere vandring. I god tid i
forveien begynte jeg planlegginga av min vandring fra Le Puy til Santiago, en
vandring som ville ta 60-65 dager. Planen holdt på å gå i vasken da jeg i mai
2009 måtte ta en uventet operasjon, men alt gikk bra, og 15.08 startet jeg fra
Le Puy i Frankrike, gikk de 1600 kilometerne til Santiago, og var fremme i
slutten av oktober.
Man blir på en måte litt bitt
av caminobasillen. Det er på en måte en form for total utkobling å vandre i
noen uker uten aviser, radio, daglig internett m.m.. Bestemte meg derfor for å
satse på en ny camino i 2011, og denne gangen måtte det bli Via de la Plata.
Var litt skeptisk til denne veien, fordi det var få pilegrimer der, avstandene
kunne være lange med få eller ingen tilbud underveis, overnattingsstedene var
færre, varmen i Andalucia og Extremadura kunne være utmattende. Ei jente jeg traff på veien
i 2009 advarte sterkt mot å gå alene her. Dessuten hadde jeg lest at det om
våren kunne være mange arroyos/elver som var vanskelig å komme over.
Etter å ha studert flere
guidebøker, lest mange blogger og forhørt meg litt rundt omkring, bestilte jeg
flybillett til Sevilla og begynte å planlegge etapper og overnattingssteder.
27. april startet jeg hjemmefra og kom til Sevilla dagen etter.
Guidebøker: Jeg hadde kjøpt og lest en rekke guider for
Via de la Plata. Endte opp med å ta med meg en tysk Rotherguide, som så ut til
å ha brukbare kart og dessuten dekket både Camino Sanabres fra Zamora, samt Via
de la Plata til Astorga og Camino Frances derfra. Tok også med meg en gammel
Allison Raju guidebok, samt et hefte fra den engelske pilegrimsforeninga. Jeg hadde også kopiert etappene på www.mundicamino.com og lagd meg en liten kartbok. Underveis syntes
jeg ikke min tyske guidebook var god nok. Mange andre brukte en tysk
Outdoorguide, som så ut til å være mer oppdatert og detaljert. Skal jeg gå her
flere ganger vil jeg velge en Outdoor guide.
Utstyr: Hadde en Osprey sekk på 58 l.
Har tidligere brukt en Helium Lady på 55 l. På
en kort tur over Pyreneene i 2010 prøvde jeg ut en litt mindre Osprey sekk på
45 l, men fant ut at det ble for liten plass. Alle disse sekkene veier vel 1
kg.
Var godt fornøyd med sekken. Bare et par
ganger følte jeg at sekken plagde meg litt. I 2009 var jeg en del plaget av at
sekken gnagde på kragebeina, men med Ospreysekken var det lettere å få fordelt
vekten på hofta.
I tillegg til sekk hadde jeg
et magebelte med plass til viktige ting som papirer, mobil, briller,
blodsukkermåler, medisiner og dessuten til to vannflasker i flaskeholdere. Syns
det er greit å slippe å ta av sekken for å få tak i vannflaska.
Det snakkes på ulike pilegrimsforumer
veldig mye om hvor lite man skal bære, helst ikke mer en 10 % av egen vekt. For
meg er dette umulig. Min sekk veide nok mellom 12 og 14 kg hele veien. Når man
må bære på to til tre liter vann, og dessuten en del mat, blir det fort tyngde
på sekken. Jeg har lagt mye arbeid i å finne utstyr jeg skal ha med som ikke
veier mye, men kommer likevel fort opp i 10 kg før vannet.
Sko og sokker: På denne turen hadde jeg tatt med et par
ankelhøye Berghaus goretexsko. Valgte disse fordi de hadde litt kraftigere
såler. Var litt usikker på om de var store nok, og hadde derfor i tillegg med
et par gamle Timberland goretexsko, som tidligere hadde tatt meg fra Le Puy til
Santiago, og ellers vært flittig brukt siden den gang. Hvis Berghausskoene
fungerte bra, skulle jeg etter hvert kaste de gamle. Brukte gamleøskoa de første to ukene til å vandre i når det var
sølete og gjørmete, og angret aldri på at jeg hadde et par ekstra sko å bære
på. Jeg hadde også med et par croqs, som veier nesten ingenting. Disse brukte jeg
til å vasse over elver med, samt til kveldsbruk. Da jeg ikke syntes de var ok å
gå langt med på kikkerunder i byene, kjøpte jeg meg senere et par lette tøysko
på en sportsbutikk i Salamanca. Man blir litt lei av å traske rundt i
halvskitne goretex på kveldstid også..
Av sokker hadde jeg med meg 2
par 1000-mile sokker. Hadde ikke prøvd disse før og var nysgjerrig på om
gnagsårgarantien holdt. Jeg hadde heller
ikke antydning til gnagsår eller andre problemer med føttene før nest siste dag,
da jeg fikk en blemme på en tå. Disse sokkene er dobbelte, veier litt og tar
litt tid å tørke, men fungerte veldig bra for meg. Hadde også 2 par lettere, korte
sokker til kveldsbruk.
Klær:
Skal ikke ramse opp alt jeg
hadde med meg av klær, men har lyst å nevne to ting jeg hadde god bruk for, en
langerma merinoullpolo og en Norrøna aero 100 bukse, en tynn vindbukse som
veier 80 gr. Dette var godt å ha på inne på kalde overnattingssteder og om
natten når det var kaldt. Ellers prøver man å ha med seg så lite som mulig
utover et skift. En bluse og en bukse man kan bruke ute på kveldstid, er greit
å ha med.
Når det gjelder regntøy,
velger jeg å ha med både regnbukse, regnjakke og regnponcho og mener jeg har
hatt god bruk for dette. Har også med en sydvest fordi det er mer
hensiktsmessig enn å ha hette på i kraftig regnvær. Har for øvrig også med
regntrekk til sekken. Det bruker jeg ofte selv om det ikke regner, for det tar
av for støv og skitt når du må slenge av deg sekken på bakken, og beskytter til
en viss grad mot skarpe steiner.
Gangstaver: Hadde med meg et par Black Diamond gangstaver
som veide kun 270 gr. De kunne legges sammen i en pose slik at jeg kunne stikke
dem innunder magebeltet når jeg ikke skulle bruke dem. De var utmerket, og jeg
hadde aldri klart meg uten staver i gjørme, over elver, i bratte oppoverbakker
og bratte nedoverbakker! Har alltid hatt staver med, og disse var svært lette å
bære.
Soveutstyr: Foruten lakenpose i silke, hadde jeg denne
gangen med meg et bedbugs laken.
Det har vært mye skriverier
om disse små uhyrene som har invadert herbergene. Støtte ikke på noen av de små
beistene, men brukte lakenet som myggnetting og som et ekstra lag inni
lakenpose. Hadde denne gangen valgt bort sovepose. I stedet hadde jeg tatt med
en tynn «overlevingspose» som veide mindre. Denne knitret litt, og jeg brukte
den bare et par ganger når det var ekstra kaldt.
Overnattingssteder: Sov delvis på herberger og delvis på hostaler
eller rimelige hoteller. Hadde bestilt noen overnattingssteder på forhånd,
spesielt i de store byene. Er nok litt av en kontrollfreak på det å skulle
sikre meg en seng, for å sove på et gulv på et herberge har jeg ikke ryggrad
til. Ulempen med å bo på hostaler o.l. er at det er mindre sosialt. Med unntak
av de flotte albergues turisticos i
Extremadura, syns jeg standarden på de herbergene jeg overnattet på, var
dårligere enn på Camino Frances. De var ofte små og trange og med liten
mulighet til å lage mat e.l.. Nå var det uvanlig mye folk på Via de la Plata
denne maimåneden, så det blir kanskje annerledes når man en to-tre pilgrimer
der. Noen ganger var det vanskelig å
finne overnatting for alle. Det var en av grunnene til at jeg valgte å gå til
Astorga istedenfor Camino Sanabres
Her er min blog fra vandringa.
Bildene er tatt med et vanlig kamera på mobiltelefonen.
27.04.11: Tana – Kirkenes- Gardemoen
Buss til
Kirkenes og fly derfra til Oslo Gardemoen. Overnattet på hotell til neste dag.
28.04.11:
Gardemoen- Barcelona – Sevilla
Fly fra Gardemoen
til Sevilla via Barcelona kl. 9.00. 2,5 timers ventetid i Barcelona ble brukt
til butikktitting og lunsj. Fremme i Sevilla kl. 17. Bagasjen kom uten
problemer til tross for flyskifte. Hadde sendt en bag med en del saker +
staver. Resten, det viktigste utstyret, i sekk som håndbagasje.
Tok taxi inn
til byen i Sevilla. Taxien kunne ikke kjøre fram til hotellet, så det ble litt
surfing etter hotellet Convento La Gloria i smågater rundt katedralen. Hotellrommet
var svært enkelt men rent og greit, 75 euro med frokost. Lytt ned til resepsjon.
Var ute på byrunde og kjøpte spansk simkort på en Orangebutikk for 10 euro. Fylte på med ytterligere 30 euro.
Med et slikt kort kunne jeg motta samtaler gratis fra utlandet. Det blir mye
rimeligere enn å bruke norsk simkort. Katedralen var stengt kl. 18, så jeg rakk
ikke noen titt der om kvelden. Svært mye folk over alt. Virker som om
påskefestivitasen også varer i uka etter påske.
29.04.11: Sevilla – Santiponce, buss
10 km
Spiste en
god frokost og forlot hotellet kl. 10.40. Lang kø utenfor katedralen, men siden
jeg var peregrina, fikk jeg gå inn en annen dør til et sidekapell, og etter at
messen der var ferdig, fikk jeg stempel i pilegrimspasset mitt. Siden jeg hadde
vært i Sevilla tidligere, valgte jeg å ta neste natt i Santiponce, og tok
bussen dit. Valgte å bruke dagen til å utforske romerske minnesmerker der,
istedenfor å traske 10 km på asfalt gjennom Sevillas industriområder.
I Santiponce
hadde jeg bestilt rom på Hotel Amfiteatro Romano og fikk et stort rom med
deilig bad for 30€. Brukte dagen til å vandre i
romerske kulturminner i Ittica, Anfiteatro Romano, Teatro Romano og senere i
klosteret Convento San Isidor. Spiste menu del dia på hotellet, god mat. Om
ettermiddagen begynte det å regne kraftig. Brukte kvelden til å studere neste
dags vandring.
30.04.11: Santiponce – Guillena 13
km.
Startet fra
hotellet 08.40 i øsende regnvær. Kort dagsetappe, men svært utfordrende i det
dårlige været. Stien besto denne dagen hovedsakelig av gjørme som klistret seg
til skoene. I tillegg skulle to arroyos forseres. Kom meg over Arroyos de
Molinos via gjørme, greiner og paller med søkkvåte sko som resultat.
Bekken like
før Guillena var nå blitt en frådende elv som jeg ikke en gang prøvde å komme
meg over, men kom meg via gjørmete jorder en omvei mot brua i byen. Fikk skyldt
av meg litt gjørme før jeg ankom Bar Frances, der jeg fikk et greit rom med halvpensjon
for 30€. Fikk etter hvert
tørket meg og fikk handlet litt mat til neste dag.
I dag var
jeg glad for at jeg hadde tatt med meg et par ekstra vandresko, som jeg hadde
planlagt å kaste når jeg ble lei av å bære på dem. Bar på ekstra sko i mer enn
to uker og brukte de gamle til gjørmevandring. Hadde heller aldri klart denne
dagen uten staver!
Så ikke
mange andre på veien i dag, bare et par vandrere og et par syklister.
Regn og
torden om ettermiddagen.
Etter at jeg
hadde bestilt rom på Bar Frances i forkant av turen, fikk jeg høre om det nye
alberguet i Guillena, som hadde overtatt etter alberguet i garderoben i
sportshallen. Hørte senere at dette var et bra sted å overnatte.
01.05.11:
Guillena – Castilblanco de los Arroyos 20 km.
Frokost med toast
og kaffe.
Startet ut
tidlig i vekslende vær. Klarte å gå feil i et veikryss på vei ut av Guillena,
gikk mot et rødt kryss selv om jeg visste godt hva det betød. Fikk et par km på
asfalt før en gammel mann med hund stoppet meg, fulgte meg tilbake og forklarte
hvor jeg skulle gå bak et industribygg i krysset. Begynnelsen av dagen gikk på
noe gjørmete veier gjennom store landeiendommer. Mange folk på veien, så det
ser ikke ut til at veien skal bli så øde som man har lest om. Traff Bjørn fra
Norge som gikk caminoer i to ukers etapper hvert år. I år skulle han gå til
Merida. Dagen ble etter hvert lang og varm. En del strekk langs vei. Drakk 1,5
liter vann, så på 30 km i morgen må jeg nok bære 3 liter.
Jeg hadde
bestilt rom på Hotel Castilloblanco og fikk et fint rom med balkong til
pilgrimspris 30€+ 15 for middag. Vasket tøy og sko og
kunne tørke det ute på balkongen. Da jeg ned til baren for å spise, ble jeg
kjørt til hotellets restaurant et par km unna. Hadde gått forbi den på vei inn
i byen. Der spiste jeg salat og stekt dorada, en hvit flatfisk. Etter maten ble
jeg frakta tilbake til hotellet. Tok senere en runde i byen for å finne veien
ut neste dag, og fant en liten tienda, der jeg fikk kjøpt vann, ost og tomater.
Tilbake på hotellet traff jeg et engelskspråklig par som også bodde der.
02.05.11: Castilblanco de los Arroyos
– Almaden de la Plata 30 km.
Uvær i natt,
så ille at jeg lurte på om det var mulig å gå i dag. Alternativet var en buss
fra Castilblanco kl. 17. Startet ut 07.10. Drakk kaffe i en liten bar. Så på
nyheter på en TV der at Bin Laden var drept. Flere eldre morgenfriske herrer
diskuterte dette i baren.
Starten på dagen var 16 km på asfalt, SE-185,
før 14 km gjennom Park Natural El Berrocal, Sierra del Norte. Bestemte meg for
å gå på og få unnagjort asfaltkilometrene. Naturen rundt var fin, men 16 km på
asfalt er tungt. Så flere pilegrimer som ble kjørt med taxi forbi meg,
sannsynligvis til inngangen til nasjonalparken. Ble tatt igjen av norske Bjørn
og hadde følge med han et stykke.
Veien
gjennom nasjonalparken var grei. Flott natur masse blomster og eiketrær, spennende
elver, to måtte forseres på oppbygde steppingstones like ved strie fall. Har
sett høstbilder fra disse stedene som da var tørre, men denne dagen var det
stri strøm og jeg var nokså skjelven da jeg baksa meg fra stein til stein.
Hadde ikke klart meg her heller uten staver. I ettertid har jeg tenkt at det
var her jeg burde ha tatt bilder, men da var jeg mest opptatt av å komme meg
over.
Mitt i
parken ligger forsthuset, og her hadde jeg matpause. Flere pilegrimer på veien.
Siden jeg ikke kjente noen av dem, blir det mest Buen camino! En gruppe foran
meg tittet bakover for å se om jeg kom meg over bekken.
Dagen
avsluttes med en sterk stigning opp på Cerro del Calvaria. Herfra har man flott
utsikt ned mot Almaden. Turen opp på fjellet var enklere enn beskrevet i alle
guidebøker, kort og bratt, men overkommelig på god sti. Heller flere slike
stigninger enn flere arroyos å balansere over!
Etter en fin
dag begynte det å øse ned på vei inn i Almaden. Fant overnattingsstedet mitt,
som var greit, men dyrt. Hadde jeg visst jeg hadde en sikker plass på
herberget, skulle jeg satset på det. Tur på byen om ettermiddagen for å finne
veien videre og kjøpe proviant. Var også en tur og så på herberget høyere opp i
byen. Det så koselig ut.
På et torg traff
en lokal dame som hadde lyst å prate. Hun snakket litt engelsk og hadde lyst
til å praktisere. Så ellers Bjørn og en del andre pilegrimer jeg hadde truffet
på veien.
03.05.11: Almaden de la Plata –El
Real de la Jara 16km.
Nydelig dag
i dag, passe varmt og fint. Ut av byen forbi Plaza de Toros. Fin natur gjennom
Park National de Sierra Norte. Mye opp og ned, tunge oppstigninger. Flere
arroyos( elver etter mitt syn) å passere. Tok på meg croqs og vasset over en av
dem. Gjennom store landeiendommer. Fremme kl. 13 etter en kort, men slitsom
dag.
Rom på El Molino, et underlig herberge. Så ut
som om overnattingsgjestene delte familiens bad. Hadde bestilt et rom for meg
sjøl, men måtte gå gjennom andres rom for å komme dit. En grunn til at jeg
foretrekker eget rom er fordi jeg, som diabetiker, ofte må opp om natten. Liker
ikke å forstyrre andre. Nå måtte jeg uansett det, så jeg kunne likegodt bodd i
et delt rom til halve prisen. Herberget hadde et koselig uterom/hage med plass
til klestørk, men ellers ingen bekvemmeligheter. Ingen måltider eller
kokemuligheter, nokså basic. Det offentlige herberget var også fullt, så det er
uvanlig mange vandrere på Via de la Plata i år. Var ute og spiste god mat på ML
Cochera med et spank og et fransk ektepar. Traff også senere det amerikanske
paret fra dagen før, noen tyskere, 1 kanadier, 2 nederlendere, norske Bjørn, en
ungarsk dame og 4 unge spanske syklister. Minst 20, og det sies at antallet
dagen før var dobbelt så mange.
Om
ettermiddagen tok jeg en tur opp på borgen El Castillo, samt en byrunde med nok
et kafebesøk og proviantering.
04.05.11: El Real de Jara –
Monesterio, 21 km.
Startet ut
kl. 7 etter en dårlig natt på elendig madrass. Nydelig vær, men kaldt, hadde på
langerma+ regnjakke og frøs på hendene. I dag forlater vi Andalucia og går inn
i Extremadura. For å passere grensa måtte jeg ta et friskt morgenbad. Av med
sko, på med croqs og vasse over til Extremadura. Lurt nok, for de som prøvde å
gå over til tross for at jeg viste hvor djupt det hadde vært, ble godt våte.
Her hjalp det ikke med skikkelige fjellstøvler heller.
For så vidt
fin natur i dag også, men mye grusveier gjennom landeiendommer med hundrevis av
sauer og søte svarte griser. Halvveis, etter Ermita de San Isidora var det
stier langs N-630 og motorvei. Ble litt sliten i dag. Harde stigninger, og
sekken var litt ekkel. Den veier minst 12 kg med alt vannet og maten jeg bærer.
Fikk sand i sko og sokker. Gnagsår har jeg heldigvis ikke sett noe til. 1000-
mile sokkene jeg tok med, ser ut til å fungere utmerket.
Fremme i
Monesterio 12.30. Ikke noe herberge ennå i byen. Det gamle er stengt. Hadde
bestilt rom på El Pilar, som var greit nok. Fine tørkemuligheter på
takterrasse. Gikk til hotell Moya for å spise lunsj. Fikk der en god menu del
dia med fiskesuppe, svinekjøtt i tomatsaus, rent, mørt kjøtt, vin, vann og
kaffe for 10 euro. Kjøttet var utmerket, så jeg tror nok de svarte grisene, som
går ute og spiser blomster og annet grønt hele sommeren, har mørere kjøtt enn
våre bingesvin. Hotellet hadde også tilbud til pilegrimer på rom med
halvpensjon for 25 euro. Kelneren spurte hvor mange pilegrimer det var på veien
i dag, og da jeg anslo 20-25, sa han at det hadde vært ca. 50 dagen før, og at
det også var en stor gruppe for to dager siden.
På
ettermiddagen var jeg på en byrunde med sightseeing og proviantering. Var innom
et Via de la Plata senter og kirken for å få stempel. Den unge presten som var
der, fortalte at de snart skulle åpne et nytt, fint herberge. De ventet bare på
noe inventar.
05.05.11: Monesterio- Fuente de Cantos
22km.
Starta ut
07.40. Fint vær, fine områder også i dag. Tung dag riktignok med mye opp og
ned, ingen skygge, ble sliten i øynene av å få sola inn fra siden. I dag var
det nok en arroyo å vasse over. Hadde grudd meg til den hele dagen. Vassa over
steiner og klarte å holde meg på beina takket være stavene. Så ikke så mange
andre underveis, norske Bjørn og et par nye fjes, ei tysk dame og en belgisk
mann.
Etappen i
dag var ikke så lang, men av en eller annen grunn ble jeg uhyggelig sliten i varmen.
Så eneste tanke i hodet når jeg nærma meg målet, var å finne meg et kjølig og
stille rom. Hadde egentlig tenkt å bo på byens fine herberge, men fikk et
rimelig rom på Hotel Rural La Fabrica. Deilig med et langt bad i badekar etter
en slitsom dag. Deilig mat. Lang tur i byen om ettermiddagen, gikk meg vill og
havnet etter å ha blitt vist veien av noen gamle damer, etter hvert ved
herberget, som var kjempefint. Ble vist rundt av kjente jeg traff der.
Innom
turistinfo på vei tilbake. I en gate ved hotellet så jeg to barn på esel som
ble tauet etter en bil. Det varte ikke lenge før Guardia Sivil var og stoppet
aktiviteten.
06.05.11:Fuente de Cantos –
Zafra, 25km.
Grei dag i
dag, tidlig start, tidlig framme. Hadde bestilt rom på Los Balcones de Zafra på
Plaza Grande. Fikk et rom de kalte habitation peregrinos fordi den første som
bodde der var en pilegrim. Deilig balkong til å henge ut klesvask på. På vei
inn i byen var jeg innom på museum Santa Clara og på turistinfo. Spiste så
deilig menu de primavera på paradoren. Deilig mat i et flott historisk bygg.
Senere på
ettermiddagen var jeg innom biblioteket der jeg kunne gå på internett og sende
noen meldinger hjem. Denne helga var det fiesta i byen, så Plaza Grande var
ikke akkurat stedet for en rolig natt, mye musikk og fyrverkeri til langt på
natt. Burde nok ha gått ut og deltatt i feiringa istedenfor å prøve å sove.
07.05.11: Zafra – Villafranca de los
Barros, 19,5km.
Starta ut
08.30 etter frokost. Grei vei i dag. Først regnet det litt. Det er ikke ofte
man møter på en by med en bar eller annet underveis på Via de la Plata, men i
dag passerte vi en pueblo, Los Santos de Maimona. På torget sto det en
churrosbod med to damer som solgte nystekte churros. Deilig og uvant
frokoststopp. Traff her en eldre østerriker, som jeg de neste dagene traff
igjen ofte. Fine jordveier, stier og grusveier gjennom olivenlunder og vinåkre.
I
Villafranca er det ikke noe herberge, så jeg hadde hjemmefra bestilt rom på Hotel
Diana, og bra var det, for mange av de andre hadde vansker med å finne et sted
å sove. Hotell og andre overnattingssteder var fulle. Full fres i byen,
communion om formiddagen og 3 bryllup med masse folk seinere på ettermiddagen.
Men da jeg gikk utfor å handle etter dusj og klesvask var alt dødt. Det var
lørdag, og alle butikker stengte kl. 14. Skulle nok ha vært innom markedet på
vei inn i byen. Men jeg hadde heldigvis rom med media-pension, så det ble god
middag på meg om kvelden, seint men godt, nydelig salat, svinekjøtt, deilig
ostekake. Noen nye som tydeligvis var pilegrimer i matsalen om kvelden.
08.05.11: Villafranca de los Barros –
Torremejia 28 km.
Ekstremt
kjedelig dag. Uendelige slake gruslandeveier. 28 km gjennom paddeflate
vinmarker. Ingen steder der det fristet å sette seg ned og ha pause. Få
pilgrimer på veien. Traff Bjørn og et par spanske underveis. Rommet på hotell
Millennium var ikke så mye å skryte av. Var senere og så på herberget som var
lekkert, 6 senger på hvert rom med sengetøy og dyner! Så hadde jeg ikke vært så
livredd for ikke å finne en seng, hadde jeg nok bodd der. Mine franske venner
Jean og Mari-Jo viste meg rundt. De fleste andre kjente var også der. Leste
nylig på et spansk nettsted at dette, og 3 andre albergues turisticos, bl.a. i
Fuente de Cantos, er blitt stengt i 2012. Synd for det var flotte herberger og
i tillegg noen arbeidsplasser for lokalbefolkningen.
Spiste lunsj
på den anbefalte restauranten Asador Puerta de Barros. Dyrt og ikke spesielt
god mat. Men ellers var det bare barer som var åpne. Slo av en time på bar med
franske Jean Lui, som snakket engelsk, og kona Nicolette.
Denne kvelden
vurderte jeg sterkt å ta buss neste morgen inn til Merida som er neste stopp.
Hadde lyst til å komme dit tidlig for å ha tid til alle severdighetene i byen.
09.05.11: Torremejia – Merida 16,5
km.
Tok ikke
buss som planlagt. Startet kl. 7 og var fremme 11. Veien var bedre enn
forventet. Litt fjell å se rundt omkring. Kortere stykke enn forventet langs N-630.
En av grunnene til at jeg droppet bussen, var at jeg hadde lyst å komme til
brua og gå over brua inn i byen. Hadde følge med norske Bjørn, som skulle
avslutte sin tur her, inn i byen. Han tok bilde av meg på den flotte romerske
brua. I bakgrunnen ser man nybrua.
Byen Merida er full av fortidsminner. Byen ble
grunnlagt i 25 BC. som en koloni for pensjonerte romerske soldater. Her
Anfiteatro Romano, Teatro Romano, Dianas tempel, Museo Romano m.m. På vei ut av
byen passerer man de flotte Aqueducto de Milagros og Embalse de Proserpina, som
var det største vannreservoar i den romerske verden. Håper jeg får anledning
til å komme tilbake hit en annen gang.
Vi fant
etter hvert en turistinfo på toppen av byen og ble vist vei til våre bosteder.
Jeg gikk til mitt hostal og fikk et greit rom. Bestilte en natt til etter å ha
sett hvor mye det var å se i byen. Om ettermiddagen gikk jeg opp til
Anfiteatro. Der traff jeg Jean og Mari-Jo som tok bilde av meg i Anfiteatro.
10.05.11: Merida – Aljucén, 17 km
I dag har
jeg bestemt meg for å gå til Aljucén og ta bussen tilbake til Merida for å
overnatte der. Museet var stengt i går siden det var mandag, og jeg hadde lyst
på en tur dit.
Fin tur,
noen strekninger på vei, fin natur og fin tur langs Embalse de Proserpina. I en
skog traff en islender på sykkelcamino. Han hadde bodd et halvt år i Tromsø, og
han slo raskt over til norsk da jeg sa hvor jeg kom fra. Hyggelig ung fyr.
Kom tidlig
til Aljucén, og gikk opp til herberget der jeg traff flere kjenninger. Der var
også Anniken og Mikke, et svensktalende finsk par, som jeg senere traff igjen
flere steder opp til Salamanca. Var innom rådhuset og fikk stempel i pilegrimspasset
mitt og tok seinere bussen tilbake til Merida. Lang, varm vei opp fra
busstasjonen på andre siden av elven Rio Guadiana. Menu del dia på en bar/kafe
langs veien.
I Merida
brukte jeg ettermiddagen på et fantastisk flott museum og senere på en liten
handlerunde. Gutten i resepsjonen bestilte drosje til meg i morgen tidlig, men
var bekymret for at det var dyrt.
11.05.11 Aljucén - Alcuéscar 21 km.
Taxi kl.
06.30 til Aljucén. Bussen gikk litt seint, så jeg hadde lyst til å komme meg
tidligere avgårde. 30 euro var verdt den ekstra ettermiddagen i Merida, men
farta opp mot 150km i timen kunne jeg vært foruten. Kom til Aljucén omtrent når
de andre forlot herberget, og jeg spiste frokost på bybaren med Jean og
Mari-Jo. Frokost på bar for meg betyr egentlig kaffe, for jeg har som regel
spist medbragt og sunnere kost på rommet.
Nydelig
natur i dag gjennom skog/viddeområde med lyng og blomster. Traff på flere eldre
herrer som var ute og plukket store mengder av flott steinsopp. Hos oss i
Finnmark dukker den opp i september! Traff min venn den eldre østerrikeren med
god kunnskap om sopp og blomster. En gang var vi begge i tvil om hvor vi skulle
gå, men andre viste oss rett vei. Siste bit av veien var tung på steinete
grusvei. Tung sekk, mye vann, og ennå et par ekstra sko å bære på.
Alberguet i
Alcuescar ligger i et kloster som driver et hjem for hjelpetrengende menn. Her ble
jeg plassert på et stort fellesrom, nokså skittent og med liten plass til å
plassere bagasje. Ser ikke fram til natta. Skal gå til messe og spise kvelds på
herberget. Donativo, dvs. at man kan betale det man syns oppholdet er verdt,
eller det man har råd til. Fikk kjeft av en som jobba der fordi jeg banka av
sko og sokker utenfor inngangsdøra, ville jo ikke dra med meg møkka inn. Bak
huset var det nemlig et vaskested som jeg burde ha brukt til en slik upassende
aktivitet. Kaldt vann til dusj og klesvask.
Jeg vil tro
det var en 30-40 pilgrimer her denne natta. Det serveres et kveldsmåltid for
pilegrimene etter messen om kvelden.
Under messa
og ved måltidet om kvelden traff jeg flere kjente og dessuten en svensk og en
norsk jente, Malin og Kjersti, som hadde gått helt fra Merida den dagen.
Måltidet var greit, men som diabetiker er det ikke alltid greit med maten du
får servert på fellesmåltider, og man føler seg sær når man står over pasta
o.l..
12.05.11:
Alcuéscar – Aldea del Cano 15,2km.
I dag skal jeg
til nok et sted med et knøttlite herberge. Har derfor bestilt rom på Casa Rural
Via de la Plata ved Plaza Mayor. Nydelig
morgen, sovet rimelig greit, ute 7.15, innom bar for kaffe. Varmt på slutten,
men grei vei hele veien. Deler av veien gikk
på en gammel romersk vei. Her er jeg
fotografert av tyskeren Manfred foran nok ei romerbru. Byen Ayuela hadde ingen
åpen bar, men utenfor lå det en nattklubb vegg i vegg med et eldresenter.
Fikk et fint
rom på Casa Rural Via de la Plata i Aldea del Cano. Stor hage med
opphengsmuligheter, kjøkken, kjøleskap m.m.. Butikk borti veien. Turistinfo
rett rundt hjørnet. Gikk for å spise lunsj på bar Las Vegas. Der var det
stappfullt, men så et bord med 5 pergrinos og kapra meg en ledig plass ved
bordet. Greit måltid, variert salat, carne, gode kjøttbiter, mørt og godt, vin,
vann og kaffe 9 euro. Servitøren skjenket opp et enormt glass vin til meg og
flirte godt. Kanskje han syns jeg trengte det.
Etter mat tok
jeg en titt innom herberget som lå like ved baren som var byens eneste bar. Traff Kjersti der. Herberget
var fullt, og noen lå også på gulvet i
kjøkkenet.
13.05.11: Aldea del Cano – Caseres 23,2km.
Opp kl. 6.
Spanjolene som overnattet i de to andre rommene i huset hadde kokt kaffe og bød
på kaffe. Deilig med nytrukket kaffe til frokosten.
Startet ut 7, hadde planer om å ta buss fra Valdesalor kl. 09.50. Ingen andre på veien. Gikk på for å
rekke fram, greie veier, tørt og varmt. Kasta mine gamle sko før jeg gikk. De
fikk to uker på veien. Tidligere hadde de gått fra Le Puy til Santiago og mange
mil hjemme. Så en slange i dag. Den var heldigvis mer redd enn jeg. Senere
krysset en kanin rett foran meg. Stresset for å nå fram til Valdesalor før bussen,
men den kom tidlig, og bussholdeplassen lå langt utenfor byen, så jeg mista den
akkurat.
Dermed 12 nye km i varmen, men først en stopp på veikroa ved
N-630. Traff Kjersti og finlenderne på kafeen. Senere en del spanske
kjenninger.
Lang, tung marsj inn mot Caseres, mye asfalt og tunge
oppstigninger opp i byen mot Plaza Mayor gjennom gamlebyen. Bra utkjørt
når jeg fant Plaza Mayor og turistinfo. Hotellet jeg hadde bestilt var like i
nærheten. Nok en gang dro jeg fordel av å ha bestilt et sted å sove. Det var
musikkfestival for ungdom i byen, og alle herberger og hostaler var fylt opp av
festivalungdom. Herberget her var ikke forbeholdt peregrinos, så mange
pilgrimer ble sendt videre til Casar de Caseres for å finne et sted å sove.
Veldig varm dag som ikke fristet til kulturell vandring i
byen. Mye musikk og festliv om natten hørtes godt på hotellrommet.
Rådhuset i Casar de Caseres
14.05.11:
Caseres – Casar de Caseres, 12km.
Kort dag i dag grunnet mangel på overnattingsmuligheter
lengere fram.
Tidlig avgårde etter en urolig natt. Mye bråk i gatene. Ikke
helt bekvem med å gå ut i en by en tidlig morgen etter en stor fiesta. Mange
festende ungdommer, men ikke problematisk. Gikk litt feil ut av byen, men en
tidligarbeidende viste meg rett vei. Kom fram allerede kl. 10. Det var lørdag,
herberget på torget rett overfor rådhuset var ikke rengjort, og ble det ikke
heller. Skittent og fullt av søppel. Trangt, 2 rom med 20 senger, 2 toalett og
3 dusjer. Gratis, men jeg tror de fleste ville synes det var bedre å betale
litt enn å finne det slik. Fant min venn den gamle østerrikeren der. Han hadde
vært på sykehus på grunn av mageproblemer. Etter hvert kom finlenderne, som
fortalte at alle herberger i Caseres hadde vært fulle. Siden rydde det på av
folk, til slutt en gjeng med syklister som ble plassert i et lagerrom + 2 i
kjøkkenet. Mye folk fordelt på 2 toalett. Så ganske uappetittlig ut etter
hvert. Spiste menu del dia på bar Majuca like ved herberget. Bra mat.
Det ble en bråkete natt på alle vis. Mye bråk utenfor
herberget om natten. Tydeligvis her byen tenåringer tilbrakte lørdagskvelden. Også
mye snorking og dogåing inne på
herberget.
Savner flere
kvinnfolk. Her er mest eldre, noen til dels grinete menn, som tydeligvis ikke
er vante med å rydde opp etter seg.
.
15.05.11:
Casar de Caseres – Albergue Cantara 20 km
Kald morgen. Ut som sistemann kl.7. Tenkte jeg skulle la
alle mennene rote seg ferdig først. Måtte stoppe ved Santiagokirken og ta på
mere klær. Motvind hele dagen. En del sinte hunder, men de var heldigvis
innafor gjerder. Fin natur, glimt av
Embalse del Espino og río Almonte, mye opp og ned på slutten + et langt stykke
på N-630 over en del bruer. Siste del av veien med god utsikt til Embalse
Encantara. Hadde litt følge med østerrikeren som fortsatt hadde en del problemer.
Hostal Lindamar var
stengt. Herberget svært behagelig i forhold til i går. Stort, rent og pent med flere
sovesaler. Spurte etter habitation de mujeres, men fikk til svar at det fantes
ikke, men han kunne plassere meg med et finsk par, Mikke og Anniken, og så
plassere kvinner der hvis det kom flere. Vi ble bare fire på rommet.
Adskilte sanitæranlegg for kvinner og menn. Jeg måtte
riktignok kaste ut franskmannen Jean Luis fra kvinnebadet! Slapp i hvert fall unna to sure tyske gubber
som krangla hver kveld og diverse høytsovende herrer. Fint på dette herberget
er at de vasker dine klær i maskin. Koselig med mange å prate med utover
kvelden. Rom på hostal og hotell blir mindre sosialt.
16.05.11:
Albergue Cantara – Cañeval- Caseres – Placencia- Galisteo.
I dag har jeg rotet rundt med buss. Buss tilbake til Caseres
fra Cañeval sammen med østerrikeren som skulle dra hjem på grunn av
mageproblemene, og derfra til Placencia. Hadde lyst til å titte litt på denne
byen, som ikke ligger langt fra pilegrimsveien og har mange historiske bygg.
Skjønte senere at det hadde vært lettere alternativer dit senere enn denne
veien om Caseres. Fra Placencia med buss
til Galisteo som var dagens mål. Fikk rom med delt bad på en bar. Dyrt, men alberguet
var fullt, og jeg tok ikke sjansen på å gå videre eller tilbake til hotellet
langs hovedveien. Spist lunsj i baren, ok. På tur i byen og rundt bymuren.
Traff Kjersti, Malin og spanjolen Jesus. Bråkete kveld med rom rett over baren.
Gjestene på naborommet var engelskspråklige, men jeg så ikke noe til dem.
17.05.11, Dia National de Noruega:
Galisteo – Olivia de Placencia 28km.
Hadde egentlig etter planen tenkt meg til Carcaboso i dag.
Prøvde å ringe et overnattingssted der uten å få reservert. De hadde rom, men
ba meg om å ringe senere.
Ut fra Galisteo kl. 07.10. Rota med veien ut av byen etter
Puente Romano, vei var ikke godt merket. Etter et par km i gal retning over
noen jorder og inn i en skog, gikk jeg tilbake og tok kjøreveien til Carcaboso,
og det var visst riktig vei. Kraftig regn, måtte søke ly i en plasthall underveis.
Lite merker langs veien. Kom til Carcaboso litt over ti og gikk innom bar Via
de la Plata som man ser med en gang man kommer inn i byen. Der fikk jeg høre at
det var ingen vits i å gå til herberget i Olivia de Placencia. Hadde lest
tidligere om konkurransen mellom Hostal Asturis og herberget i Olivia. Ble litt
provosert av barmannens forsøk på å kjøpe meg, og bestemte meg derfor for å gå
til Olivia selv om det var en liten omvei. Ringte og bestilte seng, og det var
greit.
Regn både ved start og senere. Gikk litt feil ut av
Carcaboso, men igjen kom en gammel mann og reddet meg. Fint naturterreng, først
langs en kanal, senere gjennom fincaer og skogsterreng. Fant rosmarin langs
veien. Kl.14 kom jeg fram til veiskillet mot Olivia de Placencia. Der satt
Malin, Kjersti, spanjolen Jesus og 2 nederlendere. De hadde ringt etter skyss
fra Olivia, og det ble heldigvis plass til meg også, slik at jeg slapp å gå de
5 km langs carretera national. Fikk ei øverkøye, men må vel overleve det ei
natt. Koselig herberge for øvrig. Hyggelig måltid om kvelden. Tidligere på
ettermiddagen på by og barrunde og fikk proviantert noe til neste dag. God
seng, sov godt, mange hyggelige mennesker. Monica på herberget bestilte
overnatting for oss på hostal Montesol i Aldenueva del Camino, enkeltrom med
bad 15 euro.
Et toalett på et herberge har flere funksjoner.
.05.11: Olivia de Placencia –
Aldenueva del Camino, 26km.
Tung dag. Fint til
Caparra, der jeg brukte litt tid til å se meg omkring. Seinere jordstier og masse regn, og ei elv å
vasse over her også. Tungt å ta av seg sko og sokker i øsregnet. Mens jeg holdt
på med det, vassa brazilianeren Antonio med støvler og alt rett over elva. Han
ble nok våt.
Oksekalver i området likte
min røde regnponcho, og jeg ble litt nervøs av oppmerksomheten. Dårlig merking
enkelte steder, rota til og fra mellom jordstier og vei. På slutten valgte jeg
vekk hovedstien, for der var nok ei stri elv å komme seg over. Gikk i stedet
etter hovedvei N -630.
Da jeg trodde jeg var kommet fram, var det 7 km igjen, og derfor
ble det lunsj ved motorveien på Bar Barilla sammen med en gjeng trailersjåfører.
Godt å få litt næring og få tørket seg litt. Kom etter hvert fram til Aldenueva og hostal Montesol
ved utgangen av byen ved N – 630. De
andre, som hadde fulgt hovedstien, hadde hatt mye gjørme og slit.
På bytur om ettermiddagen for å kjøpe avis til skotørking,
samt proviant. Middag om kvelden på Montesol.
Traff folk som bodde på det offentlige herberget, og de sa
det var very basic. Så jeg var glad Monica hadde ivret med å bestille rom til
oss. Rommet på Montesol var helt greit.
19.05.11:Aldenueva
del Camino - Baños de Montemayor, 10km.
Regn og N-630!
Ille vær i dag. Det, og det at veien fulgte den hardt
trafikkerte N-630 i 10 km, medvirket til at det var fullt av pilegrimer på
bussholdeplassen om morgenen. Alle tok buss til Baños.
Hadde bestemt meg for å bli en natt i Baños. Det innebar at
jeg kanskje ikke ville se igjen mange av vandrerne som gikk videre. Men det
underlige er at man ofte treffer på folk igjen. De har overnattet på andre
steder, gått kortere eller lengere strekninger, tatt en hviledag eller
liknende. Denne ettermiddagen traff jeg igjen finlenderne Anniken og Mikke som
jeg ikke hadde sett siden Albergue Cantara. De hadde overnattet på Hostal Asturias
natten før og hatt en lang dag til Baños.
Baños er spaby med mye turisme. På hotellet der jeg bodde
var det mange pensjonister på pensjonisttur. Spiste et enormt lunsjmåltid i en
spisesal full av pensjonister.
.
20.05.11: Baños de Montemayor - Calzada de Béjar 22 km
Hadde ringt fra Baños og bestilt plass på herberget Alba-
Soraya i Calzada de Béjar. Ut fra Baños kl. 8. En del klatring oppover i byen
og ut av byen langs Calzada Romano. Noe gjørmete og vått i skogen. Gjennom
dehesaer langs vei eller sti. Hard klatring på slutten på en svært steinete
vei. Var merkelig nok den første som kom til herberget kl. 11.30. Ringte etter
vertinnen og fikk rom med delt bad like utenfor rommet for 20 euro. Ellers 8
euro for lunsj eller middag, og jeg tok begge deler for en gangs skyld.
Etter meg kom Anniken og Mikke, og senere også det
engelskspråklige paret jeg hadde delt bad med i Galisteo. De var fra Australia,
men mannen var opprinnelig engelsk. De mente de hadde vært utsatt for bedbugs i
Cantara. Hun var svært oppspist og hadde vært syk et par dager. Kjersti og
Malin hadde også fått mange bitt der om natten, men mente det var mygg. Som
finnmarking kunne jeg ikke unngå å høre summinga av mygg i rommet, men brukte
mitt medbrakte bedbugsheet som myggnetting om natta på Cantara, og ble ikke
bitt.
Tok som vanlig en liten sightseeing i byen, var innom byens
bar og kjøpte frukt av en fruktselger som stoppet bilen sin på byens torg. Fikk
masse frukt og tomater til 1 euro. På vei tilbake til herberget traff jeg på
mange eldre kvinner som satt utenfor husene sine og strikket. Fikk se på
arbeidene deres.
Ellers blir det litt lange dager på slike småsteder nær man
kommer fram tidlig på formiddagen.
21.05.11: Calzada de Béjar –
Fuenterroble de Salvatierra 20 km
Ut tidlig og
fikk en nydelig morgen med fin soloppgang.
En disig, kjølig morgen.
Måtte på med
ytterklær før sola begynte å varme. En fin dag med behagelige veier og nydelig
natur. I dag hadde jeg bestemt meg for å overnatte på herberget i Fuenterroble,
kjent for å ha et eget rom beregnet på amerikanske pilgrimer. Kom fram til
herberget kl. 12.
Fikk tildelt
plass i et rom med 18 senger. Der kom etter hvert en del gamle kjenninger.
Vaska masse klær. Spiste lunsj på byens bar sammen med andre pilgrimer, god
mat, tre retter med kaffe, vin og vann til 10 euro. Innom stedets butikk for å
handle vann og proviant da det heller ikke i morgen er noen barer underveis.
Var innom stedets kirke på messe. Bak kirken kunne man i en slags grav se
hvordan en romersk vei var bygd opp, et par meter tykt lag av ulike
steintykkelser. Lett å skjønne arbeidet som må ha vært for å lage en vei fra
Andalucia til Astorga.
Nok en litt
lang dag. Orker ikke å slite ut barkrakkene på byenes barer om kvelden. Noen av
de andre på rommet kom tilbake lenge etter «stengetid». Skal tidlig opp, 28 km
i morgen.
22.05.11: Fuenterroble – San Pedro de Rozados, 28 km
Ut 06.30.
Lang dag i dag. Første del av turen gikk gjennom fin natur opp til Pico de la
Dueña med det høyeste punkt på Via de la Plata mellom Sevilla og Astorga på
1140m, markert med et kors. På vei oppover var det reist en hel rekke kors. På
vei oppover traff jeg finlenderne, 2 spanjoler, et tysk par og flere syklister.
Fra toppen av fjellet var det god utsikt utover mesetaen. Etter nedstigningen
fra fjellet var det 14 varme km langs vei. Slitsomt.
Fra Pico de la
Dueña
Kom fram til
San Pedro de Rozados 14.30 etter 8 timers vandring. Hadde bestilt et rom med
media-pension på en turismo rural Vii Carreras. Greit rom, men oppdaget etter
hvert at jeg delte bad med Antonio fra Brazil. Spiste lunsj med Mikke og Anniken.
Var en runde og tittet etter butikk og så an herberget, som egentlig så bra ut.
Der kom en belgier som sov i køya over meg i Fuenterroble, med et par sokker
jeg hadde glemt under pakkinga i mørket på herberget om morgenen. Hyggelig
gjort! Ingen åpne butikker, men fant en bar og slo av en prat med noen
pilgrimer. Ved middagen om kvelden var det mange kjente.
Måtte redde
inn klesvasken for det ble et voldsomt tordenvær, og regnet høljet ned.
23.05.11: San Pedro – Salamanca, 24
km.
Grei tur de
første 10 km i fin natur. Så 4 km på en kjedelig grusvei. Tok en avstikker til
en liten landsby, Miranda de Azan? Der skulle være en bar, men begge barene i
byen var stengt.
En lokal
mann viste meg en annen vei ut av byen til caminoen. Trodde jeg var på rett
vei, gikk ut etter piler, men et eller annet sted må jeg ha oversett noe, for
etter en lang tur på grusvei måtte jeg klatre over gjerder og vasse over våte
jorder, elver m.m. Gikk til jeg fant en vei, CE- 512 og gikk langs den til en
liten landsby. Der ventet jeg til en buss kom og ble med den til Salamanca. På
vei inn mot byen møtte vi på caminoen igjen. Så de gule pilene fra bussen. Så
jeg har nok vært langt vest for den rette veien. Bussen stoppet på Gran Via, og
jeg gikk av der. Leita litt rundt etter hotellet jeg skulle bo på, Estrella
Albatros. Fikk et kjempefint rom til 34 euro, normalt var prisen 90.
Roet ned på
deilig rom, vaska klær, ringte hjem, dro ut om ettermiddagen for å gå på
turistinfo på Plaza Mayor. Der traff jeg flere kjente pilgrimer som skulle
avslutte sin vandring i Salamanca. Litt rart det der, å komme til en fremmed by
der du aldri har vært før, men treffe flere kjente på plazaen.
Tok taxi til
Decathlon, en stor sportsbutikk i bydelen Santa Marta. Der kjøpte jeg meg en
zip-off bukse, en trøye og et par lette sko. Tok buss tilbake til sentrum,
kjøpte litt mat og vin og spiste på rommet istedenfor å gå ut for å kjøpe
middag.
24.05.11: Hviledag i Salamanca.
På
sightseeing i Salamanca. Vært i klosteret San Estiban, i 2 katedraler, på
borgerkrigsmuseet og nok en tur på Plaza Major. Kunne godt tenke meg å komme
tilbake til denne byen også ved en annen anledning. Måtte også en tur ned og gå
over Puente Romano som jeg gikk glipp av da jeg rotet meg bort på vei inn til
Salamanca.
Spiste en god lunsj på en kafe nedenfor de to katedralene. Nydelig mat. Tur på Correos for å sende hjem pakke med tøy jeg hadde byttet ut. Zip-offbuksa var blitt alt for vid underveis og ble byttet ut med et svært rimelig alternativ kjøpt på Decathlon. Nok en tur på Plaza Mayor om kvelden. Fikk litt sans for hviledager i by. Etter å ha lest masse om lange strekninger langs N- 630 mellom Salamanca og Zamora, bestemte jeg meg for å bli en dag til i Salamanca og ta buss til Zamora den 26.. Hadde bestilt rom på paradoren der 27.05, men fikk ordnet et rom på et annet sentralt hotell, Hotel Zenit dos Infantes, for 2 netter til samme pris som en natt på paradoren. Kanskje et tegn på at man er lei av å vandre når man foretrekker noen netter på byhoteller. Men det er veldig mange interessante byer på Via de la Plata, og jeg ville heller få med meg severdighetene der enn å vandre langs N-630. Kommer kanskje aldri dit igjen!
26.05.11: Buss til Zamora
Foran Paradoren i Zamora var det mange veteranbiler på paradorrundtur.
Kunst på El Castillo
Byen Zamora
ved Río Duero var en by jeg likte svært godt. Siden jeg ble her i to netter
fikk jeg brukt tid til å se meg rundt. Borgen El Castillo, katedralen, de gamle
møllene ved elven og romerbrua sjølsagt. Traff flere kjente jeg ikke hadde sett
på flere dager begge dagene. Skeiet ut med mitt dyreste vinkjøp noensinne en
Valbuena fra Ribera del Duero. Før jeg startet på vandring i 2009 hadde jeg
lest JH Einassons bok «Jesu døtre og andre usannsynligheter», om en
pilegrimsvandring Fra le Puy til Santiago. En dag kom hun svært sliten fram til
Santa Catalina de Somoza og tok inn på El Caminante. For å muntre henne opp kom
hennes mann med en flaske Valbuena, som han hadde oppdaget i baren. Hvis man
hadde mulighet, burde man minst en gang i livet smake en Valbuena, sa hun. Og
på hvilket annet sted skulle det passe bedre enn i en by ved eleven Duero?
Tok en tur
ned til brua siste dag etter besøk ved de gamle møllene, og hvem andre
kom
vandrende inn i byen enn svenske Malin. Hun kunne fortelle at Kjersti og Jesus
også var i byen. Jeg hadde ikke sett dem siden på bussen til Baños.
Her som i
nesten alle byer langs veien var det ungdom som demonstrerte mot husmangel og
arbeidsledighet. De lå i teltleirer utenfor rådhus eller på annen sentral plass
der myndighetene kunne se dem.
Det ble mye
styr om natten. Ble vekket om natten kl.02.30 ved banking på dør,
telefonringing og banking på dør igjen av hotellpersonalet som ville inn for å finne
ut om det var noe galt på rommet mitt fordi strømmen var borte. Fikk etter mye
mas flyttet til et annet rom.
28.05.11: Zamora – Montamarta, 19 km.
Tid for å
vandre igjen. Ut klokka sju etter alt styret i natt. Traff akkurat på en stor
prosesjon for en kvinnelig helgen. Den var annonsert med oppslag på alle
kirker.
Traff Marie-
Jo og Jean og Andre på veien ut av byen. Deretter Jesus med flere. Fremme i Montamarta
etter vandring på kjedelig grusvei, men med fin lilla blomsterprakt kl. 11.45.
Alberguet i Montamarta
Alberguet lå
litt utenfor byen. Et rom med ca. 20 senger. Atskilt dusj og toalett for
kvinner og menn, selv om ikke alle de gamle mennene respekterte det! Bare kaldt
vann i dusjen. Kjøkken med kjøleskap og et spiserom. Mye fluer.
Gikk for å
handle siden det var lørdag. Traff Mari- Jo og Jean som senere inviterte meg på
lunsj på byens restaurant.
Kjersti og
Jesus dukket opp senere. Malin hadde dradd hjem fra Zamora på grunn av store
gnagsår.
29.05.11: Montamarta – Graña de
Moreuela, 22 km
Kjedelig dag
på herberget i Graña de Moreuela. Hadde følge med Kjersti hele dagen. Kjersti
er en språkmektig jente på 30, førskolelærer, som har jobbet i Berlin i tre år
og snakket flytende tysk. Hun hadde også på egenhånd lært seg spansk og snakket
svensk og engelsk godt. Veien gikk langs mange grusveier i dag. En gang ble vi
ledet utenom vanlig vei på grunn av høy vannstand. Vi fikk de siste sengene på
et heller trasig herberge, 10 senger i et lite rom i en bygning med en bar.
Felles do og dusj, som var heller trasig. Ellers var Mari-Jo og Jean, Andre, et
østeuropeisk ektepar som også overnattet i Montamarta, spanjolen Jesus, en ung
engelsk gutt og et par eldre tyske menn på herberget. Det var ingen andre
oppholdsmuligheter enn i baren der det var heftig søndagsliv, med plassen utenfor
inngangsdøra til herberget som røykeplass siden det nå er forbudt å røyke inne
i barer. Støy og røyk til langt på natt. Kjente at jeg egentlig begynte å bli
dyktig lei av Via de la Plata. Her måtte jeg ta avskjed med de fleste kjente.
Hadde bestemt meg for å gå til Astorga og gå resten av veien på Camino Frances,
for jeg var ganske lei av de begrensede overnattingsmulighetene her. Det var
egentlig alt for mye folk på Via de la Plata nå, og de fleste ville fortsette
langs Camino Sanabres, der herbergene også er små. Bare Jesus skulle gå videre
til Astorga. Kjersti skulle med buss tilbake til Zamora for å få legehjelp til
gnagsår.
30.05.11 Graña de Moreuela –
Benavente, 25km.
Startet ut
06.45. Varm dag. Stekende sol og sikkert minst 30 grader utpå dagen.
Frokoststopp i Oviedo etter 3 km og i Barcial etter 17 km.
Egentlig en
rar dag. Ingen på veien. Så spanjolen Jesus i Barcial, ellers ingen andre
pilgrimer, siden alle andre skulle gå Camino Sanabres over Ourense. Lang dag,
fremme på ettermiddagen. Men jeg hadde noe godt i vente mens jeg trasket langs
støvete veier. Hadde bestilt rom på paradoren i Benavente, lei som jeg var av
små, overfylte alberguer. Siden jeg var senior, fikk jeg et rimelig rom til
halve prisen av det jeg måtte ha betalt for et rom på et brukbart
finnmarkshotell. Benavente lå som de fleste byene langs Via de la Plata med
gamlebyen på en høyde over en elv. Paradoren lå på toppen med fin utsikt.
Rommet var fint, og der var balkong, så det ble stor klesvask. Ettermiddagstur
på byen med tur innom turistinfo, diverse kirker og butikker av ulike slag.
Fant ikke noe spisested som fristet, så jeg spiste menu de primavera på
paradoren. God mat med masse grønnsaker.
31.05.11: Fra Benavente – Astorga, 38
km + 19km med buss.
Svært
usikker på hva jeg skulle gjøre i dag. Var nesten fast bestemt på å komme meg
til Astorga, for jeg var egentlig veldig lei av Via de la Plata. Tidlig ut med
egenlagd frokost på rommet. Hadde egentlig tenkt å drøye det lenge i dag, men
når man er vant med å stå opp i halv sekstida, er det ikke lett å snu om
døgnet. Caminoen var en repetisjon av de siste dagene, med grusveier i flatt
terreng og en del strekk langs bilveier. Innom Alija del Infaltado tidlig
formiddag og i La Bañeza om ettermiddagen. Derfra tok jeg buss til Astorga og
sa meg ferdig med Via de la Plata. Fikk rom på hotell Gaudi og rakk akkurat å
spise før restauranten stengte for ettermiddagen. Så mange pilgrimer og
turister utenfor katedralen og Gaudis biskoppalass, og her så man tydelig
forskjell på Via de la Plata og Camino Frances. Her var det pilegrimer av begge
kjønn og alle aldre.
Noe av det
jeg savnet mest i måneden som var gått, var flere kvinnfolk. Stort sett var det
sjelden mer enn et par damer i tillegg til meg, om det da i det hele tatt var
noen andre. Svært få damer gikk alene, møtte bare Malin og Kjersti, som hadde
truffet hverandre første dagen, samt en tysk og en polsk kvinne, som jeg så en
dag eller to. Ellers var det noen få ektepar som man støtte på nu og da. På en
måned hadde jeg bare truffet max 5 personer under 40, med unntak av noen
syklister som man så fare forbi, men sjelden hadde kontakt med. Ellers var det
mest gamle menn, som ofte bar preg av at de hjemme hadde noen som ryddet opp
etter dem. Mulig at jeg er urettferdig, men det føltes slik mange ganger. En
gang i en bar i San Pedro spurte jeg hvorfor det var slik at det var mest gamle
menn her, og fikk til svar av Manfred, som for øvrig var en hyggelig fyr, at
tyske menn var gift med mye yngre koner. Disse måtte være hjemme og arbeide, mens
de pensjonerte gubbene gikk på vandreturer.
Ettermiddagen
ble brukt til handling og museumsbesøk. Var på Museo Romano og på
sjokolademuseet. Siden jeg har vært i Astorga 3 ganger tidligere, hadde jeg
sett det meste. Fant en pilegrimsbutikk, der jeg fikk kjøpt skoimpregnering, og
satte meg på plassen utenfor hotellet og spraya sko. Fikk også ringt til
Foncebadón og bestilt overnatting til neste dag.
01.06.11: Astorga – Foncebadón, 27 km
Skal bli
deilig å se noen fjell igjen!
Ut 06.30.
Har for lenge siden lært meg at det ikke er noen vits å vente på
kaffeservering. Mye folk på veien av alle slag. Var innom på det trivelige
private herberget i Murias, og hadde senere en skikkelig pause i Santa Catalina
de Somoza på El Caminante, der jeg bodde da jeg gikk forbi på vei fra Le Puy
til Santiago i 2009. Trivelig sted. Kom
til Rabanal klokka 11, og hadde nok en kaffepause der, før jeg gikk videre til
målet, som var Foncebadón. Dit kom jeg 12.45 og tok inn på Convento. Det hadde
skjedd mye i Foncebadón siden 2009. Det var blant annet åpnet et flunkende nytt
privat albergue rett ovenfor El Convento. Første gangen jeg gikk gjennom her i 2005,
var det mest ruiner og et lite refugio i tilknytning til kirken. I 2007 var det blitt en hostal med bar og
restaurant i det gamle klosterbygget, i 2009 var det flere herberger og 2
spisesteder, og i år nok et nytt herberge.
Kjølig dag,
litt kald vind, men nydelig vær. Traff flere danske damer og også ei norsk
dame. Skal videre til Ponferrada i morgen.
02.06.11: Foncebadon – Ponferrada, 29
km.
Gikk raskt
forbi La Cruz de Ferro. Synes det etter hvert begynner å minne mer og mer om en
søppelhaug.
Tydelig at
det har vært lagt inn ressurser på caminoen i det hellige år 2010. Fra Cruz de
Ferro var det laget gangstier et langt stykke nedover.
Fjellet byr
på mye vakker utsikt. Etter å ha passert refugioet i Majarin, passerer man
høyeste punkt på CF, Punto Alto på 1515moh. Deretter går det nedover mot El
Acebo, på steinete og til dels svært bratte stier. Her lærte jeg i 2007 at
førstehjelpsutstyret ikke skulle ligge i bunnen av sekken. Etter et «blodig
fall» ble jeg reddet av en gammel abuela i en butikk nede i Acebo, som skaffet
meg rensevann og plaster. I år var butikken borte, men det var kommet en ekstra
bar.
Denne gangen
kom jeg meg helskinnet ned både til Acebo og Riego de Ambros, og videre langs
stien ned mot Moliniseca. Der hadde jeg en stopp på bar med hyggelig vertskap
som likte å prate med gjestene. Veien inn mot Ponferrada er utmattende, 6-7 km
langs asfalt i stekende ettermiddagssol. Tok korteste vei inn til byen og var
fremme 14.30. Lite, men greit rom på et lite byhotell, Hotel Los Templarias,
som for øvrig serverte meg et ekstremt dårlig måltid til lunsj. Årets verste
menu del dia. Brukte ettermiddagen på El Castillo, der jeg faktisk ikke hadde
vært før p.g.a. restaureringsarbeider.
03.06.11: Ponferrada – La Portela de
Valcarse, 40 km
Hadde vurdert
å starte herfra med buss til Lugo og gå derfra til Santiago, men det ble til at
jeg fortsatte på Camino Frances.
Lang dag,
startet ut 06.15. Stopp i Fuente Nuevas og Cacabelos. Fikk kirsebær av en
gammel dame som ønsket meg buen camino. Gikk en variant langs veien videre fra
Pieros til Villafranca istedenfor gjennom vinmarkene og Valtuille de Arriba.
Vet ikke om det var noen fordel. Var fremme kl. 12, og tok en lang pause med
menu del dia før jeg trasket videre de trasige 10-12 km langs veien til Portela
de Valcarse. Der tok jeg inn på en stor hostal ved veien med bra rom til 240 kr.
Fullt av folk og trafikk hele ettermiddagen og også om kvelden. Hva gjør folk
her??? Ikke akkurat stedet jeg ville dra på helgetur. Fikk meg en time på pc i
baren før jeg trakk meg tilbake til rommet for tidlig kveld. Mat hadde jeg med
fra Villafranca. En overfylt og støyende bar fristet ikke. Fordelen med å gå
hit i dag blir en betydelig lettere dag opp til O`Cebreiro i morgen. Har andre
ganger gått fra Villafranca til O`Cebreiro, og da blir det veldig tungt på
slutten.
04.06.11: La Portela – O`Cebreiro, 17
km
Enkleste dag
jeg noen gang har hatt opp til dagens mål O`Cebreiro ved å starte fra Portela. Kaffe
i baren og ut 06.40. Ikke så veldig kjølig, greit med shorts og vindjakke. Mine
løse «sykkelermer» er gode å trekke opp under vindjakka. Raskt er man vekk fra
hovedveien, gjennom Ambasmestas, Vega de Valcarse og Ruitelan til Herrerías,
der det ble et kort barstopp. Etter hvert dukket det opp litt folk på veien.
Tydeligvis en del som har overnattet i småstedene oppover.
Fra Herrerías
går det svært bratt opp gjennom nøtteskogen til La Faba. Her har jeg gått en
gang i tett tåke, en gang i regnvær, en sein ettermiddag i sterk varme, og så
nå en tidlig formiddag i rimelig temperatur, men svett blir man uansett. I La
Faba var jeg en gang i øsende regnvær med stengt bar og fikk slippe inn stua
til en spesiell tysker. Trodde den gangen at det var en kafe. Men det var det ikke. Nå så jeg at hans hus hadde
fått skilt med albergue vegetario.
Mye klatring
videre oppover i nydelig natur med flott utsikt.
Endelig i Galicia
Tok ikke
pause i Laguna. Dette er et lite sted der det for noen år siden ikke var noe
tilbud til pilgrimer, men der det nå både er albergue og en god matbar. Framme
i O`Cebreiro 11.30, og været var fortsatt strålende. Sist jeg var her, var det
nesten ikke mulig å se nærmeste hus p.g.a. tett tåke. Nå var det strålende
utsikt. Hadde tenkt å gå videre, men kom på at det var helg og kanskje
vanskelig å få sengeplass, så jeg spurte etter rom på Hostal Carola og fikk
både rom og god mat. Traff ei østerrisk dame og ei amerikansk dame som jeg
traff flere dager senere også. Seinere traff jeg den norske dama fra Foncebadón.
Klesvask og tørking i flere vendinger da det kom en regnskur etter et tordenvær
på ettermiddagen.
Alberguet i O`Cebreiro
05.06.11: O`Cebreiro – Triacastela,
21km
Ut kvart på
sju. Visste ikke helt hvor langt jeg skulle gå, for hvis jeg ikke fikk rom i
Triacastela, skulle jeg gå videre til Samos. Nok en nydelig dag i fjellet. På
vei ut av O`Cebreiro skjønte jeg at jeg forrige gang måtte ha gått en lang
omvei i tåka. Vondt foran i leggene i dag. Tung klatring opp til Alto de Poio.
De fleste ser helt pumpa ut når de kommer opp der. Spiste et av de gode
smørbrødene av skikkelig brød på kafeen, og gikk videre til Triacastela. Fremme
etter 5,5 timer på veien. Mye folk for øvrig. Gjør ikke noen store utspill for
å bli kjent med noen. En del store grupper med små dagstursekker.
Også i dag
syns jeg min tyske guidebok roter. Tok med denne fordi den hadde med både
Camino Sanabres og Via de la Plata til Astorga og videre på Camino Frances. Her
viste den mye galt i forhold til km merkinga på steinene. I Triacastela gikk
rett til Casa David ved enden av byen og spurte etter rom. Fikk et rom, litt
dyrt, fordi det var tre senger i rommet. Men orket ikke å gå rundt og spørre
andre steder, og 300 kr er jo ikke egentlig så dyrt allikevel. Bra rom og bra
bad og en kjempefin hage til å tørke tøy i. Har bodd her flere ganger, fordi
det er et praktisk sted, og herberget ikke åpner før 16. Det offentlige
herberget er ganske bra, med små rom med 4 køyer og kjønnsadskilte
sanitæranlegg. Det er flere andre private herberger, men de er en del dyrere,
og da kan man like gjerne ta et rom. Deilig menu del dia på en av byens
restauranter der man kan spise inne. Etter mange timers vandring ute syns jeg
det er deilig å innta maten innadørs i en spisesal. Og en spisesal fins på de
mest utenkelige steder. Seinere en tur
på internett på maskinen i baren på Casa David også. Traff der en danske som
trengte hjelp til å ta ut en billett på internett. På pilegrimsmesse om kvelden
for å ha noe å fordrive tiden med. Den var som ved tidligere besøk lagt opp med
høytlesning på alle språk, men som eneste norske stilte jeg ikke opp til aktiv
gjennomføring.
Skal gå til
Sarria i morgen, men skal for første gang gå via Samos. Litt lengere, men jeg
ser fram til å se Samos.
Regn om kvelden.
06.06.11: Triacastela – Sarria via
Samos, 25 km.
Kan ikke
forlate rommet mitt før sju, for nøkkelen skal leveres i baren som åpner sju.
Ut av byen med regntøy på. Fin vei gjennom
skogen til Samos etter et godt stykke langs rolig landevei. Mye opp og ned, så
det ble varmt etter hvert, og jeg måtte ta av regnbuksa. Traff ei ungarsk ung
jente som gikk alene, og etter hvert noen andre ungdommer.
Klosteret i
Samos var dessverre ikke åpent for besøk da jeg kom, og jeg ville ikke vente
helt til det åpnet. Tok en runde rundt klosteret og fikk studert det fra flere
sider. Så en tur innom en bar før jeg startet ut av byen.
På tur ut av
Samos begynte det å regne, og det øste ned hele veien fram til Sarria. Skoene
var søkkvåte, og jeg var våt og frossen da jeg kom fram, til tross for regntøy
og regnponco.
Veien ble
kort til Hotel Alfonso IX som kunne tilby meg et rom. Først ut for å kjøpe
aviser til skotørking, deretter dusj og klesvask. Tenkte jeg skulle gi
kafeteriaen i hotellet en ny sjanse. Hadde spist en mislykket lunsj der før.
Dette ble enda verre, og det er første gang jeg har sendt ut igjen en hovedrett
nesten urørt. Så det blir aldri mer mat på kafeteria på Hotel Alfonso for meg.
Skal riktignok si at jeg har spist en nydelig lunsj der i restauranten en gang,
men den var også nokså dyr. Ut i byen på kveldsparten på pizzakafe og
internettkafe.
07.06.11 Sarria – Portomarin, 23 km.
4 dager
igjen hvis ikke noe spesielt skjer slik at jeg ikke klarer de siste 42 km på en
dag.
Hyggelig
morgen for øvrig. De gav meg 20 euro i avslag på rommet. Pilgrimspris?
Regn i
lufta, så jeg tok på meg regnbuksa. Ut av byen 07.30. Betydelig mye mer folk på
veien disse siste 100km. Stopp på nytt sted i Barbadelo. Casa Barbadelo med
albergue, rom, kafe med utstilling av mange gamle symaskiner og fotoapparater.
Interessant sted. Absolutt et sted å gå til hvis en ikke vil stoppe i Sarria. I
tillegg er det også et offentlig albergue på stedet. Senere også en stopp i
Morgade. Traff den østerrikske dama fra O`Cebreiro og en australsk dame hvis
datter hadde vært utvekslingsstudent i Moss. Observerte også at den ungarske
jenta hadde fått flere venner.
Til
Portomarin 13.45. Rester av den gamle byen og gamlebrua over río Miño var godt
synlig ved dagens vannivå i den oppdemmede Embalse de Belesar. Tenker på
trusselen om neddemming av stedet Masi i Kautokeino kommune når jeg går forbi
her. Det ble det ikke noe av, men her ble en hel by lagt under vann. Kirka ble
flytta stein for stein og satt sammen igjen i den nye byen høyere oppe. Hver
stein ble nummerert, og ennå kan man nummeret på mange av steinene.
ved lavvann som her, synes den gamle brua og rester av den neddemmede byen Portomarin.
Kirken som ble flyttet sten for sten opp i nybyen.
08.06.11: Portomarin – Palas do Rei,
26 km
Spiste
frokost sammen med den amerikanske damen jeg hadde truffet ved flere
anledninger.
Vi møtte
begge fram 6.45 til annonsert frokosttid, men ingen ansatte dukket opp før
etter syv. Denne dama var på en slags amerikansk «merlot-tur» med
forhåndsbestilt overnatting og bagasjetransport. Hun havnet ofte på de samme
små overnattingsstedene som jeg tok inn på.
Ut av byen
07.30. Ganske kaldt. Startet ut i shorts, men tok regnbukse på i Gonzar fordi
jeg frøs. I morgen starter jeg ut med ulltrøye på. Pause i Vendas de Naron.
Kjøpte brød med tortilla. Enda en kaffepause i Eirexe. Til Palas kl. 13.45. Nå
var det blitt to herberger i parkområdet før man kom til byen ved sportshallen,
en ny albergue municipal + den som var ny i 2009. Vurderte å ringe bar Gunthia,
der jeg har bodd før, men spurte om rom på La Cabaña, og fikk rom til
pilgrimspris. Det er et stort område å henge klær på der - og en vaskemaskin. I
kjelleren var det et rom med internettmaskiner, noe jeg ikke oppdaget før jeg
var på toalettet etter frokost. Spiste en deilig menu del dia der til lunsj.
Gikk om ettermiddagen en tur til byen for å handle. Der traff jeg den
australske dama. Kjøpte meg et par fleecehansker. Tilbake til mitt koselige,
men iskalde rom. Har frosset mye om kveldene og er svært glad for at jeg har
med meg en langermet merinoulltrøye.
09.06.11: Palas do Rei til Arzua,
29,4km.
Lang dag,
men kanskje den nest siste. Ut 7.15 etter frokost der jeg traff andre
medvandrere. Pause på Casa Somoza i Lobreiro, dit jeg hadde vurdert å gå i går.
Den første baren man kommer til, Zwei Deutche, er drevet av et tysk par. Der er
koselig men alltid kø. Så jeg bestemte meg for å gå til neste bar et stykke
bortenfor. Der var det ingen andre, nok av sitteplasser og flere toaletter uten
kø. Fikk god kaffe og bocadillo med omelett.
Kort stopp i
byen Melide og i kirka i Boente. Derfra var det tungt. Opp og ned den ene åsen
etter den andre. Kunne ikke huske fra tidligere at det var så mye opp og ned.
Kartet mitt stemte igjen ikke med kilometerskiltene. Stoppet på herberget i
Ribadiso og tok av sko. Noe var galt i dag, og etter 40 dager på veien uten
gnagsår hadde jeg nå fått en vannblemme på tåa. Herberget i Ribadiso er fint,
men jeg skulle videre til Arzua. Ringte til Hotel Suiza og fikk det siste
rommet på loftet. Vanskelig med overnatting i helgene. Kom inn til byen nærmere
halv fire, men hadde flaks og fikk spise menu del dia på Casa Teodora før jeg
gikk ut av byen til hotellet jeg skulle bo på. Det ligger helt i utkanten av
byen, men med kort vei til caminoen neste morgen. Siden det var siesta, var
butikkene stengt. Da jeg skulle sjekke inn på hotellet, kom det en hel busslast
av engelske turister som trengte seg foran meg, slik at det tok en god halvtime
før jeg fikk min nøkkel. Må vel spise middag her i kveld når jeg ikke fikk
handlet.
10.06.11: Fra Arzua til Santiago,
42,8km.
Målet er å
komme fram i dag. Har tatt denne etappen 2 ganger før. Første gang jeg gikk
her, i 2005, stoppet jeg i Arca do Pino og gikk egentlig og kjedet meg hele
dagen. Siden har jeg gått helt fram. Det er en lang tur og mye vei på slutten.
Starta ut litt over sju, og det var rolig på veien.
Stedet Calle kommer man til etter å ha gått et
stykke gjennom en skog. I 2005 møtte jeg en mann ved utkanten av skogen. Lurte
litt engstelig på hva han gjorde der mens jeg nærmet meg. Da jeg gikk forbi, sa
han at jeg skulle gå til sekunda bar, for der hadde de bocadillo og tarta de
Santiago. Han var der for å reklamere for sin kones kafe, for å få noen til å
gå til bar nummer to. Da jeg kom til første bar, der det var fullt med folk,
gikk jeg forbi og hadde senere en koselig stopp hos señora i bar 2. Dette
gjentok seg også på min vei forbi Calle i 2007. I oktober 2009, var stedet
stengt, og jeg lurte litt på hvorfor. Det ble ingen frokost på meg i Calle den
gangen. I år var det kommet en stor kafe et par km før Calle, og den første
baren i Calle var stengt. Men da jeg kom til sekunda bar, var den til min store
glede åpen, og i dag var det herren sjøl som serverte. Jeg dristet meg til å
spørre etter kona og om hvorfor det var stengt i 2009. De hadde vært bortreist,
og i dag var konen hjemme og passet barnebarn, så alt var i orden med dem
begge.
Etter noen
timer kom jeg fram til Arca og tok en skikkelig pause i baren ved veien. Hadde
vonde bein og vurderte å stoppe, men gikk videre. Fordelen med å gå lange
strekk på CF er at det er mange småsteder underveis og barer på de fleste
stedene. Ikke som på Via de la Plata der man kan gå en hel dag uten et sted å
gå inn og ta en kaffe. Etter et strekk med flere runder gjennom
eukalyptusskoger og noen km langs vei forbi Lavacolla, spiste jeg deilig lunsj
i Villamayor. Koselig casa rural rett ved caminoen med overnattingsmuligheter
og god mat. Men completo ellers kunne jeg tenke meg å stoppe her.
Men kø var
det nok! Da jeg kom til Santiago 17.30 var det lang kø langt utenfor kontoret.
Sto en time i kø med full oppakning. Foran meg sto det en gruppe eldre italienske
syklister, og disse var ivrige med å konversere, så det var riktig hyggelig i
køen.
Da jeg
omsider hadde fått min Compostela, måtte overnattingsspørsmålet løses. Hadde
booket rom søndag på Hesperia Gelmirez, et greit hotell jeg har bodd på
tidligere. Der var alt fullt, men de kunne gi meg et rom lørdag. Prøvde
deretter alle hotell jeg kom forbi, men alle var completo. Var lite lysten på å
ta buss tilbake til Monte Gozo, der det er et enormt antall senger av alle
slag, og aldri fullt, så jeg gikk til paradoren ved katedralen og spurte etter
rom. Fikk pruta ned prisen litt og fikk rom med frokost til 180 euro, noe som
tilsvarer en natt på hotell på Gardemoen. Har aldri bodd her før, så det var
kanskje på tide. 4 caminoer uten en natt på paradoren i Santiago går ikke an.
Den eldre
herren som fulgte meg til rommet, holdt på å knekke sammen da han skulle løfte
opp sekken min, så jeg tok den sjøl. På rommet kl. 20. Et herlig rom med et
deilig badekar. Gikk ikke ut av rommet den kvelden. Spiste brød med ost og drakk
medbrakt vin og tok et langt bad. Frokost helt til 11 i morgen, så det skal bli
en rolig morgen.
11.06.11: Santiago
Spiste en
god frokost kl. 9. Gikk i katedralen til messe kl. 12. Litt morsomt å høre lest
opp at en fra Noruega har gått fra Sevilla. Ble litt skuffet, for jeg hadde
forventa å høre nonnen med den vakre sangstemmen, men et tilreisende kor hadde
overtatt hennes rolle. Lite kjentfolk å se.
Sjekket inn
på nytt hotell, deretter en tur til El Cortes Ingles. På vei hjem i drosje
mista jeg en pung med 50 euro i. Den lå sikkert igjen i drosja. Begynner visst
å bli litt slumsete.
12.06.11: Santiago
Hadde
vurdert å ta en tur med buss til Finisterre, men etter 6 uker på vandring var
det fristende å ta en lang morgen på hotellet i stedet, siden jeg har vært i
Finisterre tidligere.. Kom for øvrig på at det var 1. pinsedag og at det
kanskje var litt spennende i katedralen denne dagen. Ruslet derfor opp i
gamlebyen for å ta en titt. På en plaza i nærheten av katedralen var det noen
som ropte til meg. Det var franskmannen Andre som sa jeg måtte gå inn i baren
ved siden av. Der inne var Mari-Jo og mannen Jean. Vi hadde gått hver vår vei
fra Graña de Moruela, jeg via Astorga, de over Ourense på camino Sanabres. Nå
var de akkurat kommet. Det ble et hyggelig gjensyn. Først søndagsmessen med all
mulig prakt. Røkelseskarene ble denne gangen sendt i forkant av messen. Mye fin
sang. Etter messa gikk vi ut og spiste lunsj. Her avtalte vi å møtes til middag
på paradoren 31.12.19 , dagen for åpning av det neste hellige år 2020.
13.06.11 Santiago de Compostela til
Madrid.
Neste
formiddag dro jeg til Madrid, der jeg var tre dager før jeg startet hjem til
Norge.
Avslutning:
Hvis jeg i
ettertid skal si noe avslutningsvis om Via de la Plata, vil jeg begynne med å
si at jeg ble overrasket og imponert over de store mengder av minnesmerker fra
romertiden som er tatt vare på i Spania. Innser at spansk historie ikke har
vært et stort tema i norske læreplaner. Ruta går igjennom flere flotte byer med
store kulturverdier. Kjente egentlig lite til denne delen av Spania, og ble
mektig imponert. Vil gjerne hit igjen til en runde gjennom Sevilla, Zafra,
Merida, Caceres, Salamanca og Zamora.
Når det
gjelder natur, synes jeg nok at Via de la Plata varierer mye, fra flotte
opplevelser gjennom nasjonalparkene til kjedeligere strekk langs veier over
mange kilometere. Siden jeg gikk om våren, var det frodig, med masse blomster
og farger. Det var også mye vann, noe som sikkert er en bagatell for spreke
ungdommer, men som for eldre med balanseproblemer kan være en utfordring.
Det er
definitivt en forskjell i tilbud til pilgrimer her i forhold til på Camino
Frances. Mange dager var det ingen muligheter for å stoppe på en bar eller
lignende, eller få kjøpt noe mat underveis. Det var derfor nødvendig å bære
både mer vann og mat. Bar jevnt over på 3 liter vann og reservemat for kveld og
morgen.
Det var også
færre overnattingsmuligheter noe som styrte dagsetappene. Kvaliteten på herbergene
varierte mye, fra de store, flotte albergues turisticos drevet av Junta de Exstremadura,
som jeg har lest skal stenges i 2012, til de enkleste trange, små, ubemannede
herbergene. Nå var det visst ekstremt mange på Via de la Plata i mai 2011, så
det føles kanskje ikke så fullpakket andre tidspunkt. 8 køyer på 12-14 km uten
noe annet oppholdsrom i tillegg blir slitsomt. Men det er kanskje det som gjør
en til en skikkelig pilgrimer.
Det var også
færre alternativer utover herbergene.
Klientellet
på Via de la Plata er helt annerledes enn Camino Frances. Her var mest eldre
folk, da jeg gikk, av mange nasjonaliteter, men mest tyskere, og mest menn. Som
jeg har nevnt tidligere, møtte jeg bare et fåtall personer under 40 før jeg kom
til Astorga. Kvinner var i et fåtall, 3-4 som gikk alene i løpet av min camino,
og et fåtall ektepar.
Syntes
derfor det var godt å komme til Astorga og se en større befolkningsvariasjon.
enn på Via de la Plata.
Ved å
fortsette til Astorga fikk jeg dessuten med meg de flotteste områdene på Camino
Frances.
Vet ikke om
jeg noen gang kommer tilbake til Via de la Plata, i så fall kanskje til en
annen årstid.
Hvis noen
som leser dette, har lyst til å spørre om noe er min
mailadresse:randithra@yahoo.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar